Hvordan begynne - noen lenker!

Her har jeg samlet noen lenker til nettside som beskriver fremgangsmåten for å kunne hjelpe babyen/barnet sitt på do!

Getting Started with EC: The When and the How of Elimination Communication

Late-starters: Starting with Babies 6 Months or Older - også med nyttig generell info! Fra sidene til Laurie Boucke

Synopsis af metoden - også fra Boucke (se litt nedover på siden)

BLÖJFRI BABY - det är möjligt - en liten innføring + egen erfaring

Blöjfri Mercedes Einfeder forteller sin fremgangsmåte i et intervju

Det dukker sikkert opp flere etterhvert! Og forresten, så er det mange lenker på www.diaperfreebaby.org under "Starting Elimination Communication"!

Natural Wisdom - en FAQ fra Ingrid Bauer, forfatter av DiaperFree

Blöjbarn löper hälsorisk

Artikkel fra Gøteborgs-Posten 16.03.2003

Barn släpper blöjan allt senare. Idag är många barn fyra år innan de är helt torra. Ny forskning visar att det kan vara skadligt för vissa. Och att små spädbarn kan toatränas.

P4-programmet Efter tolv presenterade i söndags en studie som visar på helt nya rön om barns blöjbeteende. Studien har pågått i sju år och barnen har studerats från tre månader ålder.
Förr trodde man att blåsan tömde sig automatiskt och att den också tömdes helt när barn kissade i blöja.
Men så är det inte. Spädbarn småskvätter oftast i blöjan och kissar inte färdigt. Det gör att resturin blir liggandes i blåsan och kan vara direkt skadligt, speciellt för barn som redan har känsliga urinvägar, eftersom de kan drabbas av upprepade urinvägsinfektioner.
Blöjbarn har alltså en sämre urintömning. Men så fort man börjar kissa på potta eller toa så töms blåsan helt.

- Riskerna för infektioner ökar eftersom man nu väntar så länge med att vänja sig av med blöjan, säger Anna-Lena Hellström, uroterapeut på Drottning Silvias barn- och ungdomssjukhus och verksam vid institutionen för omvårdnad som tillsammans med doktoranden Ulla-Britt jansson står bakom studien.

Andra skäl till att uppmuntra barn att sluta med blöja är de rent hygieniska. Amerikanska studier visar att barn på förskolor oftare har tarminfektioner. Eftersom blöjbarnens åldrar går uppåt är det också fler blöjor att byta i stora grupper.
- Dagens bra blöjor gör också att barnet inte själv blir störd av att vara våt, eftersom blöjorna är så absorberande, säger Anna-Lena Hellström.

De senaste tjugo åren har man trott att det uteslutande handlar om barnets mognad när det kommer till att lära sig gå på toaletten och släppa blöjan. Det har visat sig att riktigt små spädbarn, redan från fem månaders ålder, kan lära sig att kontrollera blåsan.
- Nu vet vi hur små barns blåsor fungerar. De är medvetna om att de kissar. Det kan man också tydligt se i kulturer där man inte använder blöjor. Där blir barnen torra mycket tidigt, säger Anna-Lena Hellström.

Men i Sverige pekar ålderskurvan uppåt. Skälen till att barnen tränas allt senare har flera olika förklaringar. Som stressiga föräldrar, till exempel. Att pott-träna blir ytterligare ett moment som kräver tid. Inte heller förskolepersonalen har möjlighet att träna barnen - av tidsbrist.
- Men vi lär barnen äta, ta på kläder och vara sociala. Just detta behöver inte bli så betungande. Det gäller bara att hitta en form som passar barnet.
En blöja ligger idag på runt 2-3 kronor per styck. Per dygn använder man cirka sex blöjor. Om barnet är torr först vid fyra års ålder slutar blöjnotan på över 20 000 kronor.

Karin Mattisson

De praktiske bleiene?

Bleier virker som en uunnværlig del av småbarnsperioden, men millioner av babyer og barn over hele verden klarer seg likevel godt uten!

Hva gjorde man før?
Papribleier er et forholdsvis nytt produkt. De kom på markedet utover 70-tallet og har så godt som erstattet tøybleiene. For de fleste av dagens foreldre virker det tungvint å bruke tøybleier. spesielt på grunn av mengden med ekstra vask det vil medføre. Det de ikke tar med i beregningen, er at mødre før i tida "holdt fram" barna sine, det vil si de tok tak under barnets lår/knær og holdt barnet over ei potte eller lignende sånn at det kunne gjøre fra seg. Dermed ble antallet skitne bleier redusert. I tillegg utviklet barna evnen til å kontrollere blære og tarm og sluttet vanligvis med bleie innen de var to år. Bleieperioden var altså betydelig kortere enn det den er nå.

Ugunstig med bleiebruk
Ifølge en svensk undersøkelse fører den lange bleieperioden til økt risiko for infeksjoner. Det viser seg at barn som tisser i bleia, ikke tømmer blæra helt. Rester av urin blir liggende igjen. Dette skjer ikke når barnet tisser på potta. Undersøkelsen varte i syv år og den har ført til revidert kunnskap om hvordan barns blære- og tarmsystem fungerer: Det å tømme seg er ikke noe som skjer automatisk, det er en bevisst handling selv hos spedbarn.

Tissetrang - et behov
Dette er en selvfølge for mødre utenfor vår del av verden. Der blir babyens trang til å gjøre fra seg behandlet på lik linje med de andre behovene til et lite barn som mat og søvn. Det krever oppmerksomhet og oppfølging, men blir belønnet med et fornøyd lite barn som slipper å sitte i egen urin og avføring. Det vi i Vesten oppfatter som sutring hos et barn som ellers er mett og uthvilt, kan ofte være en trang til å lette seg. Når ikke dette behovet blir møtt, lærer barnet etterhvert at det skal gjøre fra seg i bleia. Dermed blir det vanskelig å klare seg uten når den tid kommer.

Fordeler ved å hjelpe barnet sitt på do
Fordelene ved å hjelpe det lille barnet sitt til å gjøre fra seg er mange. I tillegg til at risikoen for infeksjoner minker og bleieperioden blir kortere, er en baby som ikke bruker bleie hele tiden, mindre utsatt for bleieutslett og sopp. Det er også mye rensligere å gjøre fra seg over ei potte enn inni ei bleie, det er miljøvennlig og billig, barnet kan bevege seg friere og slipper unna kjemikaliene i papirbleiene, overgangen til å gå på do sjøl blir mindre og en slipper så mye fokus på dotrening!

Babies can begin potty-training at three weeks old

Artikkel fra mirror.co.uk 26.09.2005

Parents could start to potty-train their newborns when they are just weeks old, say supporters of a new technique.

Christine Gross-Loh, 37, who stopped using nappies for son Daniel three weeks after he was born, said: "Just as babies fuss because they are hungry or tired, they also indicate when they need to go to the bathroom. "Babies learn to release when you are holding them in a certain position or making a certain sound. You become in tune with each other." She used "elimination communication" where mums and dads watch out for tell-tale signs that their baby needs to go, like fidgeting and kicking. They then quickly dangle their little one over the nearest toilet or potty.

The idea was inspired by observing mums in Africa and Asia who carry their babies around all day and instinctively now when they need to use the toilet. Toilet-training children early could save parents thousands of pounds spent on nappies and help the environment too. And it could mean the end of troublesome nappy rash.

Research shows that it costs £1,126 to keep a child in disposable nappies to the age of three - when toddlers are then potty-trained. Many toddlers start wanting to use the toilet themselves when they are two. And around 2.4 billion nappies are thrown away in Britain every year creating tons of rubbish to be dumped at landfill sites.

Elimination communication or natural infant hygiene, as it is also known, is sweeping America and many parents are using it in Britain. Melinda Rothstein and Rachel Milgroom, friends of Mrs Gross-Loh, who lives in New York, set up website www.diaperfreebaby.org so other parents can learn about EC and find support groups. Mrs Gross-Loh said: "EC is not about the result [potty training] but the process of communicating with your baby about a basic need."

But not everyone is convinced it is a realistic solution. Heather Welford, of the National Childbirth Trust, believes most parents are too busy to sit and watch their babies intently all day. She said: "I think it will always be something practised by a minority of parents doing it for ideological reasons such as being closer to the baby or to help save the environment."

-experts from all over the world will meet in Belfast this week for the World Toilet Summit. Raymond Martin, of the Northern Ireland Toilet Association, said: "I don't think nuclear war will get us but germs will."

By Victoria Bone

Anti-papirbleie propaganda!

Da jeg skulle finne fordeler med tøybleier, fant jeg gode argumenter mot papirbleiene - så her er noen av dem som går på hvordan papirbleier er skadelig for miljøet og for bebisene!

Her står det om sugestoffet i bleiene og hvordan papirbleiene skader miljøet: "superabsorbent polymers"

In one infant’s lifetime, approximately 8,000-10,000 disposable diapers will be used where each one of those diapers takes approximately 500 years to degrade in a landfill. 7 These diapers are filled with untreated body excrement. Over five million tons of it, that could be carrying intestinal viruses, is brought to landfills. Groundwater contamination could be attributed to this form of disposal since insects are attracted to the sewage where they may be carrying diseases that can be transmitted. In 1990 alone, over 18 billion disposable diapers were thrown into the US’s landfills which where not readily biodegradable. The diapers themselves need to be exposed to air and sun to allow the paper to decompose. It also must be taken into consideration that thirty percent of a disposable diaper is plastic and is not compostable. Recycle plants can only handle 400 of the 10,000 tons of diapers, which are not completely recyclable, in landfills each day.8 This number would only hold if they didn’t have to process any other compostable garbage.


Slik omhandler de stoffet ungene går rundt med i bleiene sine - dette er fra et labforsøk for studenter:

Safety Notes: Sodium polyacrylate is toxic if swallowed and exposure to the eyes should be avoided. Students should not complete preparation or part I of the activity. It should be completed by a trained professional such as a teacher. Sodium polyacrylate crystals can be harmful to nasal membranes, and should not be inhaled. Everyone who comes in contact with the sodium polyacrylate should keep their hands away from their faces. Hands should be cleaned immediately after exposure with moist paper towels or baby wipes, then with soap and water. Safety goggles should be worn when sodium polyacrylate crystals are being used. All materials containing sodium polyacrylate should be disposed by placing them in a sealed plastic container, such as a ziploc bag, and placed in the trash. This includes paper towels used to clean up, and the saturated diaper. Sodium polyacrylate should never be poured down the sink.

Kort sagt: papirbleiene er et alvorlig miljøproblem og stoffet som øker oppsugingsevnen i bleiene er skadelig å håndtere.

Hvorfor la baby være uten bleier!

Her er ei liste med det jeg kommer på av positive årsaker til å la bebisen slippe bleier for kortere eller lengre tid av dagen/døgnet:


FORDELER

• - det blir lettere for babyen å bevege seg
• - babyen slipper å bli varm og klam pakket inn i papir og plastikk (evnt varm i tøybleier)
• - underlivet til babyen er ikke i direkte kontakt med alle kjemikaliene som finnes i papirbleiene
• - babyen slipper å tisse/bæsje på seg sjøl og få det gnidd inn i underlivet for kortere eller lengre tid
• - intet bleieutslett eller sopp
• - mindre utsatt for urinveisinfeksjoner
• - trenger ikke smøre baby inn med salve eller olje
• - det er veldig miljøvennlig - mindre søppel/klesvask
• - det er mye billigere
• - babyen får utvikle sin kontroll over blære og tarm
• - det blir mindre sutring og en mer fornøyd unge
• - når babyen er vant til å bli hjulpet på do, blir overgangen til å gå på do selv mye mindre. En to - tre år gammel unge skjønner ikke alltid så godt poenget med å sitte stille på ei potte, dersom han/hun er vant til å ha på bleie. Det er jo så mye annet som er gøyere...
• - en får bedre kontakt med barnet sitt

ULEMPER

• - en kan bli tisset/bæsjet på om en ikke er oppmerksom nok...
• - en må følge med på barnet sitt (det er egentlig ikke en ulempe!)

Tidlig pottetrening er bra

Tidlig pottetrening er bra!

En artikkel fra Stavanger Aftenblad 29.04.2005

- Barns plager med forstoppelse er et betydelig problem. Vårt inntrykk er at det har økt betraktelig de siste årene, sier sykepleier Kristin Sandvik ved SUS.

Sandvik forteller at de får inn en del barn på barnepoliklinikken som er så plaget med forstoppelse at de trenger klyster flere ganger for å få tømt tarmen.

- Første gang tarmen skal tømmes, er de livredde. De forbinder bare vondt med avføring. Noen er så plaget med forstoppelse at de mister matlysten fordi magen er så full. Når vi begynner å spørre, viser det seg at en rød tråd som går igjen er mangel på regelmessige dovaner. Vi får inn barn som er fire-fem år gamle og ikke vet hva de skal gjøre på do. Det er derfor vi er så opptatt av å gi råd om for eksempel pottetrening, sier Kristin Sandvik.

Opphopning
Seksjonsoverlege Åge Lærdal sier at man naturligvis undersøker barna for å utelukke at det er noe fysisk feil. Men som regel er problemet at en langvarig forstoppelse fører til en opphopning av avføring. Følsomheten i tarmveggen undertrykkes. Evnen til å føle trang til å gå på do blir derfor borte. I de vanskeligste tilfellene siver tynn avføring forbi de harde klumpene og gir stadige «bremsespor» og vond lukt i undertøyet.

De aller fleste barna kan behandles med godt resultat, men det kan ta tid og krefter. Det er derfor de er så opptatt av at småbarn må venne seg til gode dovaner.

Kristin Sandvik ivrer for pottetrening så snart barnet er i stand til å sitte stødig på en potte.

- Men mange har vært skeptisk til pottetrening. Man skulle ikke presse barn til å sitte på potte?

Papirbleie
- Det var en reaksjon på en periode med en veldig streng barneoppdragelse. Pottetrening ble et fyord. Men nå tror jeg pendelen har svingt for langt den andre veien. Dessuten tror jeg problemet har noe sammenheng med papirbleier. Før var det såpass mye strev med tøybleier at man forsøkte å sette barnet på potte. Nå er det enklere å skifte en papirbleie i full fart, sier Lærdal.

- Jeg tror mange småbarnsforeldre ikke har en potte engang. Men det er bedre å lære småbarn dovaner på en potte, som gir dem en kroppsstilling der det er lett å presse, enn at de sitter og dingler på en doring. Jeg tror mange småbarn opplever do som noe høyt og nifst, sier Kristin Sandvik.

- En amerikansk undersøkelse konkluderer med at det er liten vits i å sette unger systematisk på potte før de er vel to år gamle, de skjønner ikke hva de skal gjøre. Men du vil begynne tidligere?

Lystbetont
- Jeg mener kroppen kan bevisstgjøres, selv om ikke barnet mentalt skjønner hva som skjer. Det bør være lystbetont, og gå inn som en god rutine på linje med det å sove og spise. Men for all del, en skal ikke stresse dette med potte. Det må bli som del av en lek, en kosestund noen minutter etter et måltid, eller etter at barnet har sovet, der en kan sitte sammen med barnet, leke, lese for det, sier Kristin Sandvik, som også understreker at hvis et barn er plaget med treg mage, bør foreldrene i tillegg se på og endre kostholdet. Jeg tror mange småbarnsforeldre ikke har en potte engang

Marie Rein Bore

Hvordan hjelpe baby på do!

Her er det jeg kom på når det gjelder fremgangsmåten for hvordan en kan hjelpe babyen sin til å gjøre fra seg! Det går an å bruke "metoden" på babyene fra de er nyfødte, det skal visst være lettest for dem å lære før de er 5-6 måneder. En er ikke nødt til å kjøre bleieløst hele tida, men kan avsette noen timer hver dag. Og i det minste tenke på det kan være mulig at baby må tisse/bæsje når han sutrer eller plages med noe...

Observer :
Ta av bleia og hold øye med baby sånn at du finner ut når og hvor ofte babyen tisser/bæsjer og hva han gjør i forkant, f.eks stønner, grynter, vrir seg, sutrer. (det går fint å ha på ei vanlig jogge- eller strømpebukse) Skift med ei gang han har tisset uten å gjøre noe nummer av det annet enn kanskje å si "å der tisset du ja". Det samme gjelder forøvrig om babyen har hatt på bleier. Det er lurt å ikke ha bleier på, ihvertfall istarten, for da blir en mest oppmerksom!

Lyd som kjennetegn :
Når baby tisser/bæsjer lag en lyd, gjerne tsss. Etterhvert vil babyen forbinde denne lyden med å gjøre fra seg og du vil kunne si tss når du holder frem/setter babyen på potta sånn at babyen skjønner at han kan gjøre fra seg nå.

Rytme :
Noen babyer har en viss rutine på når de tisser, men ikke alle. De fleste babyer må tisse rett etter de har våknet. Om morgenen er ofte blæra ganske full og tømmes i flere omganger i rask rekkefølge. Bæsjing skjer også ofte om morgenen, kvelden eller etter ett måltid. Helt små babyer bæsjer ofte rett etter de har spist, noen ganger stopper de for å bæsje midt i måltidet, dvs de virrer med hodet, søker mot puppen, men tar ikke tak. Da går det an å ha ei potte/bolle lett tilgjengelig...

På-huk-posisjon :
Når du tror babyen må gjøre fra seg, kan du holde han under knærne/lårene med ryggen hans mot maven din. Mindre babyer kan holdes i favnen, men med knærne opp og rumpa ned... Det skal ikke være nødvendig å la babyen være i denne posisjonen så lenge, jeg holder bare 1 -2 minutt, men bæsjing kan faktisk ta fem minutt.

Potte :
Noen synes det er helt greit å bruke vasken mens babyen er liten, og før babyen er så stor at han kan holdes i sittende posisjon, er det greit å bruke ei bolle fremfor ei potte. Når barnet kan sitte sjøl sånn nogenlunde, kan han sitte på potta med mer eller mindre støtte. På potta kan de sitte litt lenger hvis de synes det er greit (3-4 min?)- det er lurt å ha noen gøye leker tilgjengelig!

Klokka :
Etterhvert som du kjenner ditt barns tissemønster, vil du kunne sjekke med klokka om det muligens er tid for en tur på potta. Med i beregninga må også når babyen spiste sist og om han spiste mye.

Vennlig hjelp :
Dette er trening både for foreldre og barn, man skal lære å tyde hverandres signaler. Man kommer ingen vei med tvang, vil ikke babyen sitte på potta/holdes frem, så vil han ikke. Tisser han to minutter etterpå skal ikke det være noe problem, ei heller skal en ta det som et nederlag dersom det stadig tisses i buksa. Poenget er at babyen får vite at det finnes et alternatv til å tisse i buksa/bleiene. Et alternativ som de fleste babyene vil foretrekke! Dessuten: på den måten utvikler de sin kontroll over blære-og tarm på en naturlig måte.